2020 ble det aller mest trafikksikre året i moderne bilhistorie målt i antall omkomne på norske veier, og for første gang var det under 100 mennesker som mistet livet.
Men hvorfor har Norge blitt verdens mest trafikksikre land?
Det har også Transportøkonomisk institutt (TØI) fundert på, og sett på utviklingen de siste 20 årene. Dette gjorde de også i 2014, men klarte den gang kun å forklare 31 prosent av nedgangen. Nå har de klar en rapport som kan forklare hele 73 prosent av nedgangen, og den kan bli et viktig instrument for å nå det vanskelige målet om null drepte i trafikken.
For de ambisiøse målene til myndighetene og Statens vegvesen er at innen 2030 skal det være maksimalt 50 drepte og 350 hardt skadde/drepte, og innen 2050 skal ingen miste livet i trafikken.
De siste 20 årene har Norge tatt kvantesprang for trafikksikkerheten, og mer enn halvert antallet drepte og hardt skadde i trafikken.
Den nye rapporten fra TØI forklarer hvorfor.
‒ Aldri har vi visst mer om hva som redder liv i trafikken, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
‒ Resultatene har ikke kommet av seg selv. Trafikantene har senket farten, det har gitt resultater. Samtidig har tiltak på og langs veiene, kombinert med sikrere biler, gitt viktige bidrag til arbeidet med Nullvisjonen, visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken.
Vi vet at fart dreper, og det viser også den nye rapporten som har sett på 50-soner og opp til 90-soner. Fra tidligere vet vi at moderne motorveier med fysisk adskilte kjøreretninger er svært trafikksikre.
Rapporten sier at uten mindre fart ville 796 blitt drept eller hardt skadd i trafikken i 2019, fremfor 679 som var det faktiske antallet. Dette er et forsiktig anslag.
Trenden med stadig færre av de mest alvorlige ulykkene fortsetter altså, men Vegdirektoratet sier at Norge må fylle på med nye tiltak om ikke kurven skal flate ut.
Den nye rapporten sier for eksempel at uten noen tiltak kunne det ha vært fire ganger flere omkomne i trafikken nå enn i startåret 2000. Den gang omkom 339 mennesker i trafikken, og ganger vi det med fire lander vi altså på 1.356 mennesker. Det faktiske antallet var 95 omkomne i 2020.
Vegvesenet ser nå på mulighetene for å ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap.
‒ Én drept eller hardt skadd i trafikken, vil alltid være en for mye. Vi må gjøre enda mer av det vi vet virker. Samtidig må vi videre! Vi kan ikke slå oss til ro med at tiltakene vi gjør nå, vil bidra til en fortsatt reduksjon i antallet drepte og hardt skadde, sier Hovland.
‒ Mange faktorer spiller inn, og det er fortsatt nesten 100 mennesker hvert år som mister livet i trafikken. Enda flere får livet snudd på hodet, med status som hardt skadd.
‒ Vi må utnytte de mulighetene vi til enhver tid har tilgjengelig, tenke nytt og smart, slik at vi stadig nærmer oss Nullvisjonen. Dette er godt lagarbeid, der ikke minst trafikantene spiller en helt avgjørende rolle, avslutter vegdirektøren.
Hovedfunnene i TØI-rapporten.
Rapporten viser en nedgang i antall drepte på 68,6 prosent fra 2000 til 2019, en nedgang i antall hardt skadde på 50,5 prosent og en nedgang sett under ett på 54,1 prosent.
De tre største bidragene til å redusere antall drepte eller hardt skadde kommer fra lavere fart, tiltak på vegnettet og sikrere biler. Til sammen bidro disse tre faktorene til 60 prosent av det samlede bidrag fra de faktorer som er medregnet i analysen.
Lavere fart er viktigste årsak. Lavere fart er det største enkeltbidraget til færre drepte og hardt skadde i trafikken. Rapporten anslår at uten lavere fart ville 796 blitt drept eller hardt skadet i trafikken i 2019, fremfor 679 som var det faktiske antallet. Dette er et forsiktig anslag.
Det har etter 2006 vært en tendens til lavere fart ved de fleste fartsgrenser. Virkningen av denne tendensen på antallet drepte og hardt skadde, er i rapporten beregnet for fartsgrensene 50, 60, 70, 80 og 90 km/t.
Rapporten forklarer hele 73 prosent av nedgangen. Forrige rapport fra 2014 forklarte kun 31 prosent.
Beltebruk, automatisk trafikkontroll (ATK), økte gebyrer og at flere bruker sykkelhjelm, er også viktige bidragsytere til hvorfor stadig færre blir drept og hardt skadd i trafikken.
Rapporten viser at uten noen tiltak, kunne vi nå hatt fire ganger så mange drepte som i startåret 2000, som følge av trafikkøkning i perioden.
Utelatte faktorer som også kan forklare nedgangen, er økt bruk av fartsgrense 30 og 40 km/t., tiltakspakke rettet mot tungbilsjåfører og en økning i befolkningens kollektive erfaring.
