Hjem / Nyheter / Ferrari-legenden rundet 120 år
Enzo Ferrari ble født for 120 år siden. (Alle foto: Ferrari)
Enzo Ferrari ble født for 120 år siden. (Alle foto: Ferrari)

Ferrari-legenden rundet 120 år

En av de største legendene i bilverden, Enzo Ferrari, ble født for ganske nøyaktig 120 år siden.

Historien til mannen bak den steilende hesten startet nemlig da han ble født 18. februar 1898 i Modena nord i Italia.

Annonse

Og hvilken historie det skulle bli. Og vi tar den mer enn gjerne her.

Han var sønn av Alfredo og Adalgisa, og interessen for bil hadde han fra barnsbein av. Faren eide nemlig et verksted som produserte bruer og tak for jernbanen, og lille Enzo ble helt sikkert imponert over de mange maskinene som var der.

Som tiåring tok faren han og broren Alfredo med på et motorsportarrangement i Bologna. Føreren som satte den raskeste rundetiden under løpet var for øvrig Vincenzo Lancia, grunnleggeren av Lancia.

Unge Enzo ble helt hektet av det han så, og kursen for resten av livet var staket.

Men dette var de gamle dagene, og tragedier lurte rundt hver sving den gang. Familien ble det også rammet hardt i 1916, og både faren og broren døde av en voldsom forkjølelsesepidemi som herjet Italia. Også Enzo ble smittet, men overlevde.

Enzo, da 18 år, måtte slutte med studiene og tok seg jobb som dreieinstruktør i Modena. 19 år gammel ble han innkalt i militæret, men så slo tragedien til igjen. Den gang Enzo selv, som ble alvorlig syk, gjennomgikk to operasjoner før han deretter ble dimittert.

Drømmen om å jobbe med bil lurte fortsatt i bakhodet, og han søkte seg jobb hos Fiat. Det gikk ikke.

Men han klarte å få seg en jobb som testfører hos Torpedo, et firma som bygde om små lastebiler til personbiler. Han hadde dermed en fot innenfor bilindustrien, og dermed startet eventyret.

Han avanserte raskt til å bli testfører for Construzioni Meccaniche Nazionali (CMN) året etter, og derfra til å få muligheten i et ordentlig løp var kort.

Debuten for en 21 år gammel Enzo endte med en imponerende fjerdeplass i bakkeløpet Parma-Poggio di Berceto i 1919.

Men heller ikke for han var det kun en gullbelagt vei inn i framtiden. Han møtte motgang, og resultatene på racingbanen uteble.

Men dette snudde skikkelig da han fikk tak i en Alfa Romeo Tipo 40/60. Dette var faktisk en bil som ironisk nok hadde et chassis fra Torpedo. Enzo dundret inn til en andreplass i den løpet Targa Florio, og var starten på et samarbeid med Alfa Romeo som varte i 20 år. Under denne tiden gjorde Enzo selv det aller meste, inkludert det å kjøre racing.

Unge Enzo radet opp seire, og etter en førsteplass i Circuito del Savio i 1923 møtte han grev Enrico Baracca, faren til en berømt italiensk jagerpilot fra 1. verdenskrig, Francesco Baracca. Jagerpiloten var Italias fly-ess under 1. verdenskrig, og skal ha vunnet hele 34 luftkamper. Etter den første luftkampen i 1916 malte han et emblem på flyet.

Senere skulle grevinnen, Paulina, tilby Enzo å bruke emblemet til jagerpiloten.

«Bruk dette på bilene dine, Enzo. Det kommer til å bety lykke», sa grevinnen, ifølge Enzo selv.

Emblemet? En svart, steilende hest. Den kanarigule bakgrunnen hentet Enzo selv fra byfargen til Modena.

Enzo imponerte så mye på racerbanen at han ble til «ridder» i 1924, en tittel Italias myndigheter oppgraderte til «storridder» året etter og til slutt «kommandør» i 1927.

Hans fasinasjon for journalistikk gjorde også at han og flere andre startet avisen Corriere dello Sport i 1924.

I 1925 omkom imidlertid den største italienske føreren av dem alle på den tiden, Antonio Ascari, i forbindelse med et løp, og dette satte en demper på Enzos karriere. Enzo ble aldri den samme på banen etter dette.

Han innså det selvsagt selv, og i 1929 bestemte han seg for å opprette Scuderia Ferrari. Ordet scuderia kan oversettes til stall, og målet var å skape en «racing-stall» for rike bileiere som vil prøve seg i motorsport. Han ville altså tilrettelegge for disse.

Årene som fulgte var det hektisk aktivitet i Scuderia Ferrari, men Enzo fortsatte jobben i Alfa Romeo.

I 1931 valgte han å avslutte racingkarrieren. Han ventet en sønn (Alfredo, kjent som Dino), og det hopet seg opp med jobb i Scuderia Ferrari. Det var mange rike som ville var på laget med Enzo.

Han tok over som sjef for racingavdelingen til Alfa Romeo i 1933, før Scuderia Ferrari bygde Alfa Romeo 158 «Alfetta» i 1937. Den dominerte internasjonal bilsport.

I 1938 ble ting vanskelige for Scuderia, og Enzo tok opp en ny posisjon i Alfa og flyttet til Milano.

Der plukket han raskt opp en ting eller to, og sluttet året etter. Alfa-folkene skjønte nok hva han planla, og fikk han til å skrive under på et dokument som forbød til å bruke Ferrari-navnet de neste fem årene.

Nå var han besatt av Alfa-konkurransen, og kun fire dager senere åpnet han Auto Avio Costruzioni, det gamle hovedkvarteret til Ferrari i Modena.

Timingen var dog veldig dårlig. 2. verdenskrig var i anmarsj, men likevel klarte Auto Avio Costruzioni å bygge to biler som blir kalt 815 (8 sylindrer, 1.500 kubikk) på en Fiat-plattform før krigen tok av. Det ble ingen suksess.

Midt under krigen, i 1943, flyttet Enzo fabrikken til Maranello, hvor den første delen av det som skal bli kjent som Ferrari-fabrikken ble bygget. I Modena hadde de tatt arbeid for det nasjonale flyselskapet, men nå kunne de konsentrere seg om å bygge biler.

I 1944 ble fabrikken bombet to ganger, men de klarte å bygge den opp igjen.

Etter krigens slutt i 1945 kunne Enzo og resten gjengen endelig begynne på jobben med å bygge egne biler. Og ambisjonen var det ingenting å si på.

Planen var nemlig å bygge en gedigen V12-motor. En slik en kan nemlig brukes både i en enseters racingbil og GT-biler på landeveien. Smarting, denne Enzo.

Og de lyktes så bra at det faktisk ble arkitekturen som alle motorene til Ferrari fulgte etter dette.

I desember 1946 viste en stolt Enzo fram tegningene og spesifikasjonene til en ny bil til pressen, og fire måneder senere – etter to år med produksjon – tok han den første testturen på landeveien. Bilen skal bli kjent som 125 S.

For kjent ble den.

I 1948 vant Ferrari løpet Mille Miglia, i 1949 Le Mans 24-timers, første seier i formel 1-løp i 1951 og til slutt den første VM-tittelen i 1952 med Alberto Ascari, sønnen til Alberto som omkom i 1925. Ascari fulgte opp med ny VM-tittel året etter.

Da var for lengst Enzo er folkehelt i hjemlandet.

I 1952 mottak han da også den høyeste tittelen som utdeles for arbeidsinnsats, ridder av 1. klasse.

Fire år senere rammet tragedien igjen. Hans elskede sønn Alfredo (Dino) døde. Enzo holdt Dino involvert i utviklingen av en ny V6 helt til siste slutt.

10 måneder senere ble den avduket. Til ære for Dino er alle V6-ene oppkalt etter han.

Ferrari fortsatte å dominere, og Enzo ble hedret med en drøss av priser.

Ærestittel av universitetet i Bolgona (1960), Hammarskjöld-prisen av FN (1962), Colombus-prisen (1965) og gullmedaljen for kunst og utvikling i 1970.

I 1969 var det «nye» tider, og Enzo skjønte at Ferrari måtte ha en sterk partner om de skal fortsette å utvikle seg. Han lot Fiat, selskapet som ikke ville ansette han som 18-åring, kjøpe 50 prosent av aksjene.

I 1971 bestemte Enzo seg for å bygge den private testbanen Fiorano, som sto ferdig året etter.

I 1979 ble han tildelt storkorset av president Sandro Pertini, og i 1987 ble modellen F40 avduket. Det ble den aller siste modellen under Enzo Ferraris ledelse.

Året etter rakk akkurat universitetet i hjembyen Modena å tildele Enzo en ny ærespris, denne gang i fysikk, før han døde 14. august, 90 år gammel.

Da hadde ikke formel 1-laget Scuderia Ferrari vunnet formel 1 siden 1979. Men etter Enzos død har Ferrari vunnet ytterligere seks mesterskap, den siste i 2007. Så det er snart på tide med en ny tittel.

Selv om det var racing som lå Enzos hjerte nærmest, er det vanlig biler som er det viktigste for forretningsdriften. Ferrari har utviklet seg i takt med tiden, og kommer stadig med nye modeller.

Den siste er 812 Superfast, som er den raskeste produksjonsbilen med en steilende hest på panseret.

Så Ferrari lever i beste velgående, 120 år etter at Enzo Ferrari ble født.

Og skulle du befinne seg i Modena er et besøk på Ferrari-museet selvsagt et must!

Følg bil24.no på Facebook

Les også

Mazda oppgraderer MX-5, og den får mer krefter. (Begge foto: Mazda)

Favoritten MX-5 blir sterkere

Favoritt-kabrioleten i både Norge og resten av verden, Mazda MX-5, blir sterkere og raskere i …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *