Dominans i sport går ofte i perioder, og slik er det også i Formel 1. For ikke så veldig mange år siden var det Mercedes alle skulle slå, og nå er det som kjent Red Bull alt handler om.
Før det herjet Ferrari med Michael Schumacher i spissen over en lang periode, og før det igjen hadde McLaren sin store periode. Det britiske laget tok nemlig sju førertitler i løpet av en kort periode ‒ fra 1984 til 1991.
En av grunnene var Steve Nichols, en amerikansk ingeniør som ble sjefsdesigner i McLarens F1-lag i 1987. Han første bil som sjef, McLaren MP4/3, tok franske Alain Prost til tre seire det samme året. Men det var MP4/4 drevet av en Honda-motor som virkelig skulle sette spor etter seg.
I 1988 hadde Prost fått selveste Ayrton Senna som lagkamerat, og sammen med MP4/4 var de dynamitt. Av 16 løp vant McLaren 15, og tok i samme slengen 15 pole positions.
McLaren knuste selvsagt konkurrentene i lagmesterskapet, og blant førerne vant Senna mesterskapet foran Prost. Dette var for øvrig brasilianerens aller første VM-tittel.
Hvor mye av æren Nichols skal ha for dette strides de lærde om, men han var altså sjefsdesigner i McLaren da britene tryllet fram en av de mektigste bilene i F1-historien.
I 2017 bestemte Nichols seg for å starte et eget lite bilmerke som skulle lage ekstraordinære biler sammen med John Minett, og inspirasjonen finner han i McLarens racerbiler. Både MP4/4 og ikke minst en annen og kanskje enda viktigere bil.
Racerfører Bruce McLaren fra New Zealand vant fire Formel 1-løp i sin karriere, men huskes selvsagt best for det ha gjorde i 1963. Da bestemte han seg nemlig for å opprette sitt eget team, for enkelthetens skyld bare kalt Bruce McLaren Motor Racing.
Han så for seg biler i den nordamerikanske Can-Am-serien (Canadian-American), og kom opp med bilene McLaren M1A, M1B og M1C. Og rent designmessig er det M1A som er den store inspirasjonen til Nichols Cars kommende superbil passende nok kalt N1A.
McLaren 1 A har altså blitt til Nichols 1 A 60 år senere.
‒ Etter å ha opplevd fantastiske racerbiler gjennom flere tiår, har jeg aldri vært i stand til å implementere disse sære egenskapene i en landeveisbil før nå, sier Nichols.
‒ Med tanke på alle menneskene som har jobbet på N1A, er jeg utrolig stolt over at bilen er en del av neste kapittel i sportsbilhistorien og er neste steg for oss og Nichols Cars. Prosessen fra blyant til produksjonsmodell har vært ekstremt gledelig. Dette bør være en påminnelse til hele bilindustrien om at det å kombinere fortid, nåtid og å se på framtiden er veien videre for hele dette fellesskapet.
Så hva er dette for en bil som Nichols står foran?
Vel, det er en Can-Am-inspirert britisk superbil som skal løfte racerbilene fra banene og ut på landeveien, og denne hissigproppen veier faktisk kun 900 kilo. Og som vi vet er vekt ekstremt viktig for racerbiler.
Det er også krefter.
Nichols har puttet inn en egenutviklet 7-liters V8 basert på en LS3-blokk fra GM, og med moderne drive-by-wire-teknologi yter den over 650 hestekrefter. Om man måler per tonn blir det enda mer imponerende, for da har den mer enn 700 hk. Ja, helt vilt.
En rekke eksperter har vært involvert i utviklingen av motoren, og det hele har vært ledet av Richard Langford. Dette er en annen gammel F1-legende, for han var nemlig med på å utvikle den berømte Cosworth DFV-motoren som F1-bilene på 1970-tallet brukte.
N1A er altså inspirert av M1A som kun veide 551 kilo, og for å sikre best mulig resultat har Nichols benyttet vindtunnel under utviklingen av retrobilen. Og linjene kan vel ingen klage på?
På innsiden skal man få en følelse av å sitte i en racerbil, og den klassiske følelsen er helt klart også på plass med noen runde urskiver slik de gamle racerbilene hadde.
Det går selvsagt i eksklusive materialer også på innsiden, og morsomt nok har de også satt inn en Senna-inspirert girknott. Nichols Cars sier også at den tilbakelente sittestilling er et nikk til MP4/4, så her kan du sitte og nyte utsikten nesten som Senna og Prost gjorde i 1988.
For sikkerheten er traction control standard, med servostyring og en justeringsbar ABS som alternativer. Og nei, det er ikke noen «grelle berøringsskjermer», som Nichols Cars beskriver de moderne infotainment-løsningene som. Og de har jo et poeng, for dette er vel hakket mer vakkert?
‒ Steve Nichols-navnet er et som ikke trenger noen introduksjon i motorsportverdenen. Å kunne jobbe med Steve så vel som en rekke dyktige bransjefolk er en absolutt ære, og N1A er et utmerket eksempel på det utrolige arbeidet fra alle involverte, sier John Minett som også er administrerende direktør.
‒ Vi har alltid forsøkt å gjøre N1A til en uforglemmelig bil – både å oppleve langt unna og fra førersetet – og fra N1A sin aerodynamikk til dets fullt tilpassbare interiøret, har vi nå nådd det punktet ‒ og det er utrolig å oppleve.
Nichols sier at de setter sluttstrek på maks 100 biler, og de 15 første skal hylle seirene til MP4/4 i 1988-sesongen.
Hva prisen for den 4,3 meter lange superbilen er vet vi ikke, men vi tipper det spiller liten rolle ‒ det blir sikkert en beinhard kamp om disse N1A uansett.
Les også:
